Revisjonskontorene John B. johansen og Sæter Revisjon har gått sammen og blitt til Inter Revisjon. Det nye kontoret er et av de største på Sunnmøre.

- Gjennom sammenslåingen står vi sterkere både kapasitetsmessig og faglig, og kan tilby kundene enda bedre service, sier Johansen og Sæter. Alle ansatte i de to selskapene er med videre, og det nye selskapet har til sammen ni ansatte. Av disse er to statsautoriserte revisorer, seks er registrerte revisorer og en er tidligere ligningssjef.

Inter Revisjon i Ålesund holder til i nye lokaler i Daaeskogen Næringsbygg på Moa, og har også avdelingskontor i Brattvåg. Kontoret er lokalt eid, men er tilsluttet kjeden Inter Revisjon, som har kontorer over hele landet.

Skattedirektoratet har i en uttalelse av 18. september 2009 opplyst om sitt syn på kapitalendringer gjennomført i 2008. Det fremgår at uttalelsen er gitt som et fellesskriv til regionene.

Skattedirektoratet uttaler at selv der kapitalendringen dels er begrunnet i skattemessige overveielser, skal kapitalendringen og dermed skattemessig formuesverdi 1. januar i ligningsåret legges til grunn som tidspunkt for verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer.

Hovedregelen er at ikke-børsnotert aksjer verdsettes til andel av aksjeselskapet samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret. Dette gjelder ikke om selskapet har endret aksjekapital i løpet av inntektsåret. Da skal formuesverdien 1. januar i ligningsåret benyttes.

Dette innebar at der det ble gjennomført kapitalendringer i løpet av 2008 oppnådde aksjeeieren en forskyvning av tidspunktet for verdsettelse til 1. januar 2009 i stedet for 1. januar 2008. Mange gjennomførte slike kapitalendringer som følge av Finanskrisen med påfølgende betydelige verdifall på verdipapirer.

Skattedirektoratet er kjent med at mange selskaper har tilpasset seg verdireduksjoner ved å gjennomføre kapitalendringer. Det fremgår at disse normalt vil bli lagt til grunn.

Direktoratet påpeker at unntak kan tenkes i de særlige tilfeller hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter. Videre hvor kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan, med senere reversering av kapitalnedsettelsen. I slike tilfeller må det vurderes om en reell kapitalendring kan anses å ha funnet sted etter skatteloven § 4-13 annet ledd, alternativt om det er grunnlag for tilsidesettelse etter de ulovfestede gjennomskjæringsregler.

Enkelte Skattekontor har tatt opp slike saker. Skattedirektoratet ønsker med fellesskrivet å sikre en likebehandling.

Oppdatert NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Regnskapsstandardstyret har vedtatt endringer i regnskapsstandarden for små foretak. Endringene gjelder for regnskapsåret 2009 og har bakgrunn i et høringsforslag fra 2008.

Følgende endringer er gjort ved oppdatering av regnskapsstandarden NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak:

• Omtale i kapittel 9 av det nye kravet til opplysninger i årsberetningen om at "Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.". Kravet gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2009 eller senere.
• Presisering i siste avsnitt i punkt 1.2: "Foretak som er under grensene kun i stiftelsesåret på grunn av at stiftelsesåret er kortere enn 12 måneder, kan ikke bruke forenklede regler for små foretak hvis det er rimelig sikkert at foretaket vil komme over grensene i påfølgende år."
• I punkt 5.1.1.1 om kapitalforhøyelse med innbetaling av penger strykes "og overkurs" i tredje avsnitt annen setning. Det er bare aksjekapitalen som blir registrert i Foretaksregisteret.
• Nytt punkt 5.5.4 som gir veiledning om regnskapsføring av utbytte når foretaket har egne aksjer.
• Ytterligere veiledning til slutt i femte avsnitt i punkt 6.1.1.1.1 om konsekvensene i uttaksåret av å ha valgt å ikke avsette for fremtidig uttak av AFP-pensjon.  
• Ytterligere veiledning i punkt 6.1.1.3.2 om hvordan beste estimat for oppgjørsverdien av en usikker forpliktelse skal beregnes.
• Ny fotnote i punkt 10.1.1 (små foretak som blir øvrige foretak) som presiserer at med inngående balanse menes starten av regnskapsåret, ikke starten av første år med sammenligningstall.
• Fjerde avsnitt i punkt 10.3 justeres for å tydeliggjøre veiledningen om når forenklingsreglene for fusjon kan anvendes.
• Kapittel 11 fjernes, og i stedet tas det inn i henvisningen til bokføringsregelverket i punkt 2.3.1 at bokføringsregelverket blant annet inneholder regler om dokumentasjon av balansen.

   

Normrente for januar og februar 2009                         6,00 prosent
Normrente for mars og april 2009                              5,25 prosent
Normrente for mai og juni 2009                                 3,25 prosent
Normrente for juli og august 2009                              2,75 prosent
Normrente for september og oktober 2009                  2,25 prosent
Normrente for november og desember 2009                2,00 prosent

I en dom avsagt 17. juni 2009, har Høyesterett godtatt ligningsmyndighetenes omklassifisering av salgsvederlag ved overdragelse av aksjer, til lønn.
Avtalen forutsatte at kjøpesummen skulle fastsettes med en fast og en variabel del, samt at betaling skulle skje i tre trinn.

Trinn 1 utgjorde 5 MNOK og skulle fordeles på to delbetalinger i 1998. Utbetalingene var betinget av at bokført egenkapital i selskapet per 31.12.1997, utgjorde minst 5 MNOK. Ved en eventuell lavere egenkapital skulle differansen avkortes i kjøpesummen.

Restvederlaget, trinn 2 og 3, skulle utbetales per 01.01.2000 og 01.01.2001, og utgjorde totalt 7 MNOK. Forutsetningen for disse utbetalingene var at selgerne fortsatt var ansatt i selskapet på utbetalingstidspunktene. Selgerne påtok seg også en tre-årig karensklausul, og kunne ikke starte noen form for konkurrerende virksomhet i dette tidsrommet.

Høyesterett konkluderte med at utbetalingen av restvederlaget (trinn 2 og 3) i sin helhet skulle anses som lønn til de som hadde påtatt seg bindingstid og karensklausul, dvs. at av totalutbetaling på kr 12 millioner skulle kr 7 millioner beskattes som lønn. Det ble uttalt at all den tid de påtok seg slike begrensninger så fikk de betalt for det. At de i tillegg fikk markedslønn fra selskapet var uten betydning.

En av selgerne var et aksjeselskap, og det var aksjonæren i dette selskapet som påtok seg arbeidsplikten og karensklausulen. Høyesterett fant at i et slik tilfelle måtte inntekten tilordnes ham personlig, og ikke selger-selskapet.

Fra 1. juli skal revisor sende begrunnelse til Kredittilsynet ved opphør av revisjonsoppdrag før utløpet av tjenestetiden. Fra samme tid er det innført et krav om at revisor ikke kan sies opp uten saklig grunn.

Det er også fastsatt en tilsvarende meldeplikt for revisjonsklienten.

Meldeplikten og kravet om begrunnelse skal blant annet bidra til kontroll med at kravet om saklig grunn for oppsigelse ikke blir omgått.

Meldeplikten gjelder i de tilfeller revisor byttes ut på ekstraordinær generalforsamling, dvs. at meldeplikten ikke gjelder ikke der revisor byttes ut på ordinær generalforsamling.

For bygning som var anskaffet før 31. desember 2008, skal 40 prosent av saldoverdien henføres til ny saldo for bygningens faste, tekniske installasjoner.

Med virkning fra inntektsåret 2009 skal faste tekniske installasjoner i avskrivbare bygg skilles ut i en egen saldogruppe j som kan avskrives med inntil 10%. Det skal være en saldo for hvert bygg, men dette skal være en samlesaldo som skal inkludere alle de faste tekniske installasjonene i bygget.

Saldo på eksisterende bygg må fordeles mellom saldo for bygget (saldogruppe h eller i) og saldo for faste tekniske installasjoner (saldogruppe j). Dette skal skje etter bestemmelsene i overgangsreglene til skatteloven § 14-41 første ledd bokstav j som ble fastsatt 20. august 2009. Etter overgangsreglene skal:
- 40 prosent av saldoverdien pr. 31. desember 2008 henføres til ny saldogruppe j.
- For bygninger som er anskaffet etter 31. desember 2008 skal faktisk kostpris, herunder senere påkostninger, fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner. Dette gjelder også dersom de faste, tekniske installasjonene er helt ubetydelige

Departementets forslag om at denne enkle sjablongen bare skulle gjelde for bygg eldre enn ti år og for bygg yngre enn ti år, men som har skiftet eier, er altså ikke fulgt opp etter at de fleste av høringsinstansene mente at sjablongen også burde gjelde for yngre bygg.

Vi gjør oppmerksom på at en viktig konsekvens av de nye reglene om at faste tekniske installasjoner skal avskrives i egen saldogruppe (saldogruppe j), er at utskifting av slike installasjoner for fremtiden må føres på saldogruppe J og avskrives. Tidligere kunne utskifting av slike tekniske installasjoner kostnadsføres direkte som vedlikehold.

I forslag til Statsbudsjett for 2010 fremlagt av regjeringen 13. oktober.

I NOU 2008: 7 foreslo Kulturmomsutvalget en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet.

Regjeringen foreslår å gjøre enkelte endringer sammenliknet med utvalgets forslag. Det legges opp til en mer begrenset omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kulturområdet ved at adgang til konserter, musikkfestivaler og annen scenekunst fortsatt skal være unntatt fra avgiftsplikt.

Regjeringen ønsker en større grad av skjerming av breddeidretten enn det utvalget la opp til.

I proposisjonen om skatte-, avgifts- og tollvedtak gis det en nærmere skisse av hvordan en omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet kan utformes. For at berørte aktører skal få muligheter til å komme med innspill i det pågående arbeidet legges det opp til en ny høringsrunde i saken før et lovforslag sendes til Stortinget. Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag i tilstrekkelig tid, slik at Stortinget kan treffe lovvedtak med ikrafttredelse fra 1. juli 2010.

På idrettsområdet mener Regjeringen at lag og klubber basert på frivillige/ulønnede aktiviteter fortsatt bør unntas fra merverdiavgiftsplikten. Målet er at den frivillige delen av idretten skal skjermes, med en minstegrense for registrering på 300.000 kroner, slik Kulturmomsutvalget foreslo.

I det videre arbeidet legger derfor Regjeringen opp til en særskilt avgrensning for idretten som skal sikre at bare den mest profesjonelle delen blir omfattet av merverdiavgiftsplikt. Denne delen av idretten omfatter blant annet de som har stor publikumstilstrømning og store billettinntekter, samt treningssentre. Ulike alternativer vil bli vurdert for å skjerme breddeidretten.

Mange idrettslag som har store anleggskostnader, ønsker fradragsrett for inngående merverdiavgift. En slik fradragsrett vil følge av avgiftspliktig omsetning. Det arbeides derfor med en løsning som gir fleksibilitet for idrettslag som vil bli omfattet av avgiftsplikt med tilhørende fradragsrett. En mulig løsning kan være å tillate en frivillig registreringsordning.

Regjeringen ønsker en god dialog med berørte aktører, og legger opp til en ny høring i saken. Etter en ny høringsrunde vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete lovforslag, slik at utvidet merverdiavgiftsplikt for kultur og idrett kan innføres fra 1. juli 2010.

I forarbeidene står det at enkelte virksomheter som vil bli avgiftspliktige fra 1. juli 2010 og som skal sette i gang utbygginger og store investeringer vil få fradragsrett for anskaffelser fra 1. juli. Behovet for overgangsordninger vil bli vurdert. Finansdepartementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med konkrete lovforslag. Inntil videre kan det utfra vårt syn være fornuftig å vurdere complete contract metode for prosjekter på dette området som ikke er ferdigstilt før etter 1. juli 2010.

I forslag til Statsbudsjett for 2010 fremlagt av regjeringen 13. oktober.

Ordningen med at arbeidstaker kan finansiere hjemme-PC ved trekk i bruttolønn, og derved redusere skatten på lønnsinntekten, avvikles.

Det betyr at for avtaler som inngås fra og med i dag, 13. oktober 2009, kan det ikke gjennomføres trekk i brutto lønn.

En overgangsregel vil sikre at bruttotrekk etter eldre avtaler kan gjennomføres uendret ut avtaleperioden. Det gjøres ingen endringer i skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver.

I forslag til Statsbudsjett 2010 fremlagt av regjeringen 13. oktober.

Toppskatt:
Satsene for toppskatt forblir uendret, mens innslagspunktene endres som følger: 

    - Fra kr 441.000 til kr 456.400 på trinn 1, og 
    - Fra kr 716.600 til kr 741.700 på trinn 2.

Personfradrag :
Personfradrag økes som følger: 

    - Fra kr 40.800 til kr 42.210 i skatteklasse 1, og 
    - Fra kr 81.600 til kr 84.420 i skatteklasse 2.

Minstefradrag
Øvre grense for minstefradraget økes som følger for lønnstakere: 
    - Fra kr 70.350 til kr 72.800

Øvre grense for minstefradraget økes som følger for pensjonister: 
    - Fra kr 58.900 til kr 60.950.

I forslag til Statsbudsjett 2010 fremlagt av regjeringen 13. oktober.

Også ligningsverdiene av næringseiendom har variert mye mer enn markedsverdiene skulle tilsi, og gitt opphav til forskjellsbehandling. Det ble derfor i budsjettet for 2009 innført en ny metode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som leies ut, og ligningsverdiene ble i gjennomsnitt økt til 40 prosent av anslått markedsverdi. Metoden etablerte en klar sammenheng mellom ligningsverdien og eiendommens utleieverdi.

Regjeringen følger nå opp signalene fra 2009-budsjettet om å innføre en ny metode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som ikke leies ut, basert på samme prinsipp som for utleid eiendom. Målet er større likebehandling av næringseiendom uavhengig av utleie.

Med utgangspunkt i selskapenes innrapportering av leieinntekter fra utleid næringseiendom utarbeides det satser per kvadratmeter for ikke-utleid næringseiendom. Det legges opp til å differensiere kvadratmetersatsene etter geografi og bygningstype. Ligningsverdien fastsettes til 40 prosent av anslått markedsverdi, det vil si eiendommens areal multiplisert med den beregnede kvadratmetersatsen. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 60 prosent av markedsverdi, videreføres.

Forslaget til utfyllende forskriftsregler om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom, herunder inndeling i eiendomskategorier, vil bli sendt på alminnelig høring tidlig i 2010.

Inter Revisjon er 25 år i 2010. Vi har gradvis vokst oss større disse årene. Vi er i dag en betydelig aktør, en stor og synlig kjede med 40 kontorer over hele landet og nesten 400 ansatte. Gjennom disse 25 årene har vi også hatt en profil der lokal tilhørighet, nærhet til kundene og riktig kompetanse tilpasset vårt marked har vært viktige komponenter. Denne profilen har vi i løpet av det siste året forsøkt å gjøre enda mer tydelig, enkel og konsekvent. Resultatet ser du bl.a. på våre nye nettsider.

Vi håper du liker de nye sidene våre, og at du finner den informasjonen du har bruk for om oss her. Er det mer du lurer på - bare spør!

Mvh.

Liv Malvik
Administrerende Direktør
Inter Revisjon Norge AS

I forslag til Statsbudsjett for 2010 fremlagt av regjeringen 13. oktober:

Bunnfradraget økes fra 470 000 kroner til 700 000 kroner.

Forslag til Statsbudsjett for 2010

Regjeringen foreslår et nytt, arealbasert system for å verdsette alle boliger unntatt fritidseiendom, våningshus og boliger i utlandet. Det etableres en sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet). Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig. Boligeierne vil kun måtte rapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype én gang. For boligselskap vil selskapet være ansvarlig for rapporteringen.

Regjeringen foreslår å skille mellom boligen eieren bor i (primærbolig), og andre boliger som ikke defineres som fritidseiendom eller næringseiendom (sekundærbolig). For primærboliger settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 30 prosent av markedsverdi, endres ikke for primærboliger.

Sekundærboliger vil oftere ha karakter av å være rene investeringsobjekter. Stadig flere velger å investere oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Regjeringen mener at det ikke er grunnlag for tilsvarende rabatt ved formuesverdsettelsen av slike boliger som for primærboliger. Regjeringen foreslår derfor å sette kvadratmetersatsen for sekundærboliger til 40 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sekundærboliger får dermed en formuesverdsetting på nivå med næringseiendom. Sikkerhetsventilen settes til 60 prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom.

Kvadratmeterprisen skal fastsettes av boligformuesberegning utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Datagrunnlaget for beregningene er alle boliger markedsført og omsatt på Finn.no i en bestemt tidsperiode. Disse opplysningene er supplert med informasjon om matrikkelen. Prisfunksjonen avhenger av følgende variabler:

Geografisk sone
Geografisk sone tilsvarer oftest kommune. Få observasjoner (omsetninger) noen steder i landet har
imidlertid gjort det nødvendig å slå sammen enkelte kommuner for å fastsette geografisk sone. I Oslo har det vært nødvendig med en finere inndeling pga. stor prisvariasjon. Her tilsvarer den geografiske sonen en samling av bydeler.

Areal
Arealbegrepet som benyttes er P-Rom (primære rom). Dette er blitt et standard arealbegrep i annonser og salgsoppgaver.

Alder
Det tas i prisfunksjonen utgangspunkt i byggeår, dvs. at det for eksempel ikke tas hensyn til graden av vedlikehold i aldersbegrepet. Det deles inn i 4 alderskategorier: Under 10 år, 10–19 år, 20–34 år og over 34 år gammel.

Boligtype
Det lages separate prisfunksjoner for eneboliger, småhus og leiligheter. Dette gjøres bl.a. fordi det er naturlig med en ulik soneinndeling for disse boligtypene.

Tettbygd/spredtbygd strøk
Boliger fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om boligen befinner seg i et tettbygd eller spredtbygd strøk.
Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder etter SSBs definisjon, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

I bykommuner varierer omsetningsverdien mellom ulike områder slik at det legges opp til at det innen en kommune kan deles opp i flere soner forutsatt at antall omsatte boliger er tilstrekkelig til å lage en egen sjablon.

I kommuner med få omsatte boliger, legger departementet til grunn at omsetning i disse kommunene skal slås sammen med omsetningen i nabokommuner.

Boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper) blir pålagt å fastsette verdiene for andelshaverne på samme måte som for andre typer boliger.