Ligningsverdi på bolig- og fritidseiendommer

Forslag til Statsbudsjett for 2010

Regjeringen foreslår et nytt, arealbasert system for å verdsette alle boliger unntatt fritidseiendom, våningshus og boliger i utlandet. Det etableres en sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet). Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig. Boligeierne vil kun måtte rapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype én gang. For boligselskap vil selskapet være ansvarlig for rapporteringen.

Regjeringen foreslår å skille mellom boligen eieren bor i (primærbolig), og andre boliger som ikke defineres som fritidseiendom eller næringseiendom (sekundærbolig). For primærboliger settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 30 prosent av markedsverdi, endres ikke for primærboliger.

Sekundærboliger vil oftere ha karakter av å være rene investeringsobjekter. Stadig flere velger å investere oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Regjeringen mener at det ikke er grunnlag for tilsvarende rabatt ved formuesverdsettelsen av slike boliger som for primærboliger. Regjeringen foreslår derfor å sette kvadratmetersatsen for sekundærboliger til 40 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sekundærboliger får dermed en formuesverdsetting på nivå med næringseiendom. Sikkerhetsventilen settes til 60 prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom.

Kvadratmeterprisen skal fastsettes av boligformuesberegning utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Datagrunnlaget for beregningene er alle boliger markedsført og omsatt på Finn.no i en bestemt tidsperiode. Disse opplysningene er supplert med informasjon om matrikkelen. Prisfunksjonen avhenger av følgende variabler:

Geografisk sone
Geografisk sone tilsvarer oftest kommune. Få observasjoner (omsetninger) noen steder i landet har
imidlertid gjort det nødvendig å slå sammen enkelte kommuner for å fastsette geografisk sone. I Oslo har det vært nødvendig med en finere inndeling pga. stor prisvariasjon. Her tilsvarer den geografiske sonen en samling av bydeler.

Areal
Arealbegrepet som benyttes er P-Rom (primære rom). Dette er blitt et standard arealbegrep i annonser og salgsoppgaver.

Alder
Det tas i prisfunksjonen utgangspunkt i byggeår, dvs. at det for eksempel ikke tas hensyn til graden av vedlikehold i aldersbegrepet. Det deles inn i 4 alderskategorier: Under 10 år, 10–19 år, 20–34 år og over 34 år gammel.

Boligtype
Det lages separate prisfunksjoner for eneboliger, småhus og leiligheter. Dette gjøres bl.a. fordi det er naturlig med en ulik soneinndeling for disse boligtypene.

Tettbygd/spredtbygd strøk
Boliger fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om boligen befinner seg i et tettbygd eller spredtbygd strøk.
Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder etter SSBs definisjon, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

I bykommuner varierer omsetningsverdien mellom ulike områder slik at det legges opp til at det innen en kommune kan deles opp i flere soner forutsatt at antall omsatte boliger er tilstrekkelig til å lage en egen sjablon.

I kommuner med få omsatte boliger, legger departementet til grunn at omsetning i disse kommunene skal slås sammen med omsetningen i nabokommuner.

Boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper) blir pålagt å fastsette verdiene for andelshaverne på samme måte som for andre typer boliger.