Skattemessig behandling

Det kreves at fordringen er tapt i næring og at tapet må anses som realisert. For kundefordringer og lignende er det ikke noe problem i forhold til kravet om at fordringene er tapt i næring. Ved fordring på for eksempel et datterselskap, stilles det krav om særlig og nær tilknytning til utlånerens egen virksomhet. Dette kravet vil for eksempel være oppfylt når datterselskap er et produksjonsselskap mens morselskapet er salgsselskapet for de aktuelle produktene. Hvis utlåner og lånetaker driver forskjellig virksomhet, vil kravet til tap i næring ikke være oppfylt, og man får ikke skatte- og avgiftsmessig fradragsrett. For å avgjøre om tapet har oppstått i næring er de tidligere reglene om aksjer i næring retningsgivende. Hvis du er i det minste tvil om fordringen er tapt i næring, anbefaler vi at du tar kontakt med din revisor og får avklart saken. Hvis konklusjonen er at du er i tvil, bør du informere om din tvil i vedlegg til selvangivelsen, slik at ligningsmyndighetene får ta avgjørelsen i denne saken.

Reglene om tap på utestående fordringer i virksomhet finner vi i Finansdepartementets skatteforskrift.

§ 6-2-1 Endelig konstatert tap

1. Tap på fordringer som nevnt i skattelovens § 6-2, annet ledd anses endelig konstatert i den utstrekning:
   a. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, eller
   b. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller
   c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller
   d. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig
2. En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon eller lignende.